En kort og lettlest roman

Du kan laste ned e-boken her.

Handlingen i Virusjakten er lagt til tidlig på 2000-tallet. En kvinne opplever at mannen hennes blir psykisk ustabil, hun velger å rømme fra ham med deres felles sønn på tretten år.

Merkelig nok vil ikke hennes egen familie hjelpe henne, derfor går ferden inn i Sverige hvor hun skal til en bekjent. Men uten penger blir situasjonen ekstra vanskelig ute på den svenske landsbygda. Og på toppen av det hele forteller en forskervenninne at det er et helt spesielt virus som er i ferd med å spre seg.

Boken finnes kun digitalt, altså som e-bok, og tilsvarer en papirbok på 80-100 sider, det vil si at den er litt under halve lengden av en vanlig roman.

Du kan lese boken på mobiltelefon, nettbrett eller vanlig datamaskin. E-bok betyr at du selv bestemmer bokstavtype og størrelse. Du får også en vanlig PDF tilsendt.

Her er den første siden i boken:


Slaget sjokkerte henne. Hun ble helt slapp, kroppen sank tungt sammen, hun havnet skrått inn skapet på gangen uten at hun fikk tatt seg for. Bjarne og Ellen var et helt vanlig par, i et helt vanlig hus i en helt vanlig by. Bjarne ville aldri slå sin kone. Før nå.

Rett før slaget kom hadde hun konsentrert seg om å analysere de siste timene som bare hadde blitt verre og verre. Men i det hun traff gulvet inne i skapet, blant støvler og noen aviser, ble grublingen byttet ut med én smalsporet vilje: «Ut.» Noe var helt galt. All kraft måtte nå gå til å redde seg selv og sønnen på tretten. Ut. Ut. Ut.

Hun var tilsynelatende helt rolig da hun reiste seg opp. Det gjaldt å spille med.
– OK, Bjarne, du har rett. Jeg drar til apoteket og så finner vi en løsning etterpå.
– Hrmf…
– Trym, bli med meg du, så handler vi mat samtidig.

Ellen hoppet inn skoene som sto nærmest og tok bilnøklene som hang på en krok ved utgangsdøren. På et øyeblikk var hun og sønnen ute av huset og på vei mot bilen. Trym hadde mistet fargen i ansiktet og var stiv i blikket.
– Mamma, hva er det som skjer?
– Jeg vet ikke, men pappa er helt klart syk, vi må komme oss unna.
– Hvilket apotek skal vi til?
– Vi skal ikke til apoteket, vi må bare vekk.

Ellen skalv litt på hånden, men ikke så mye, da hun satte nøkkelen bildøren. Hun rygget ut i den stille veien uten å se seg for. Så giret hun og kjørte fremover vekk fra huset. Det blinket i et rødt lys ved siden av rattet, hun hadde ikke tatt på seg bilbeltet. De kjørte bare noen hundre meter, så kom reaksjonen. Boligfeltet var bygget omkring et tjern, og dette tjernet lå akkurat langt nok unna til Ellen tillot seg at sjokket spredde seg i kroppen. Hadde det vært hundre meter ekstra til tjernet, hadde kun kanskje klart å holde seg hundre meter til. Men nå begynte hun å riste og strigråte og måtte bremse bilen. Hun slapp hendene fra rattet før bilen sto stille. Hendene hang slapt ned på hver side, den samme tomme og tunge kroppen fra inne i skapet kom tilbake, hun hadde ikke styrke i noe som helst.

– Mamma!
– Jeg skjønner ingen ting. Jeg… skjønner ingen ting.
– Er pappa syk? Hvorfor slo han? Han er jo helt gæren, jo!
– Jeg vet ikke. Ja, han må være syk på en måte. Nei, jeg vet ikke.
– Hva skal vi gjøre nå?
– Vent, jeg må samle meg.

———————-

Er du på hytta med en kopp te og et pledd? Sitter du i baksetet i bilen og kjeder deg litt? Er det ikke noe på TV akkurat nå? Du kan starte å lese med en gang. Last ned her.