46 tips mot skrivesperre

Trang gate med fotgjengere og parkerte biler. Lav sol. Oppå bildet er det tekster som gir ideer til hva man skrive av historier ut fra bildet.

KNUS SKRIVESPERREN: Et tips mot skrivesperre er å gå en tur, utstyrt med mobiltelefon. Ta bilder og se på bildene når du kommer hjem. Hvert bilde har mange historier gjemt. Står fantasien stille, så bruk bildene i det minste til å beskrive omgivelsene. Hva hører du i bildet over? Hvordan var stemningen i bildet 12 timer tidligere? Skriv det inn i romanen din.

Skrivetipsene gjelder både romaner og andre typer tekster
Sjur Jansen tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiver

Av Sjur Jansen, forfatter og journalist.

Les også: 90 ideer til nyhetsbrev.

 

 

-1- Lag tankekart (bobler med tekst inni og piler ut til nye bobler som du kommer på).

-2- Lag tidslinje (hvilke viktige hendelser skjer utover i boka).

-3- Lag disposisjon (den er ikke nødvendigvis identisk med tidslinjen). Når du har skrevet kapitteloverskriftene, kan du lage mellomtitler, selv om hver side er blank akkurat nå. Lag så punktlister til hvert kapittel slik at du husker å få med alt i hvert kapittel.

-4- Lag persongalleri, selv om du allerede er i gang med boken. Skriv fakta om hver person: Er de lettlurte, ofte småsure eller pene? Hvor er de født? Hva jobber de med? osv. Når personen dukker opp den første gangen i teksten, henter du opplysninger fra beskrivelsen.

-5- Se på hver person i persongalleriet og tenk ut scener der personlighetstrekkene eller andre opplysninger om hver person kan komme frem i romanen.

-6- Lag mellomstasjoner til hovedhendelsene. Du har allerede skrevet noen sider, men hva skjedde mellom det du har skrevet? Lirk inn ekstra historier. Skriv først bare et stikkord, for eksempel «Danmark». Så fyller du på med noe som passer bra inn. Hadde hovedpersonen en mor fra Danmark, kanskje? Var det derfor hovedpersonen oppførte seg slik eller sånn?

-7- Lag bedre beskrivelser av det du allerede har skrevet. Hvordan er været? Hvordan er stemningen på stedet? Hva ser du i nærheten? Hva hører du? Hva lukter du? Hva minner det om? Hvordan kom personene til plassen? Hvordan er de kledd? Hva slags kroppsspråk? Hva slags ansiktsuttrykk?

-8- Skriv inn hva hovedpersonen tenker i hver situasjon. Tenker personen at det er koselig på plassen? Tenker personen at hun/han helst vil hjem igjen straks? Hvorfor det? Hva personen tenker, er ikke nødvendigvis likt hva som faktisk skjer. Personen tenker at hun/han vil straks hjem. Men hun blir værende. Fordi?

-9- Les en bok eller se en film. Grip fatt i en scene du liker. Kopier den med dine egne ord og din egen vri og finn et sted i boken der den passer inn.

-10- Skaff deg en prosjektpartner (for eksempel en venn). Spør hva hun/han mener bør skje med hovedpersonen der du står fast. Skriv så ferdig akkurat det du fikk hjelp til, før du spør om hjelp på nytt.

-11- Lag en baklengs beskrivelse av romanen. Hva skal avsløres mot slutten? Det som skal avsløres til slutt, må et må du holde hemmelig i starten, men du kan gi noen hint eller noen falske spor. Hvilke personer skal flettes sammen helt til slutt? Hvem er morderen? Hva er konklusjonen? Gå så bakover og noter hva som skal avsløres hvor i boken og hvilke hint som du skal gi på hvert sted.

-12- Legg inn tekst fra: En telefonsvarer, et brev, nyhetene, et dokument.

-13- Les om noe sært på Wikipedia. La en av personene fortelle om dette på en naturlig måte. Romanen har for eksempel sendt hovedpersonen ut i ørkenen sammen med en venn, der finner de en plante som gir dem nok vann slik at de klarer seg de siste kilometerne. Planten har du lest om på Wikipedia.

-14- Fortell hva slags rutiner personen har.

-15- Fortell hva personen ikke vet.

-16- Tenk ut ulike konflikter som kan være her og der.

-17- Pek på et ord i fremmedordboken og finn et sted der du kan lirke ordet inn i handlingen.

-18- Tenk ut gode råd og tips. Hva bør hovedpersonen gjøre i den enkelte situasjon? Hva er vanlig å gjøre? Hva ender personen opp med å gjøre i handlingen? Kan du lese deg opp på en smart løsning?

-19- Les en roman og etterlign et av avsnittene, med dine egne ord. Plukk frem en tilfeldig bok og pek i blinde på et avsnitt. Finn et sted i romanen din der det passer inn.

-20- Hva gjorde du i dag tidlig? La hovedpersonen gjøre det samme.

-21- Hva irriterer deg? La hovedpersonen irritere seg over det samme.

-22- Bytt skrivestue. Ta med datamaskinen på hytta eller på en kafe.

-23-  Gå en tur i nabolaget. Ta bilder av noen hus. La et av husene bli med i romanen. Skal for eksempel hovedpersonen rømme fra et hus, kan du beskrive huset du har tatt bilde av. Se på detaljene i bildet. Ligger en vannslange på grusen? Er vinduskarmene flisete, eller kanskje nymalte? Hva sier det om eieren? Innsyn? Trafikk. Type blomster hagen? Hjelp leseren å se for seg plassen.

-24- Følg med når du er rundt omkring, ta bilder når du er på en ferge, i en heis, på teateret. Da får du gratis beskrivelser av plassene.

-25- Snakk høyt i stua til deg selv. Lat som at du forteller til en venn hva som skjer med hovedpersonen. Kanskje du engasjerer noen andre hjerneceller når du snakker og ikke skriver?

-26- Riktig tidspunkt. Har du lagt merke til når du pleier å skrive lett og når du får skrivesperre? Prøv å endre tidspunktet for når du skal skrive.

-27- Bruk munnen. Ta lydopptak av hvordan du ser for deg at historien skal gå. Pinlige pauser kan gjøre at du presser frem kreativitet. Etterpå skriver du av hva du sa, så justerer du teksten. Du kan også bruke en app som gjør om det du sier til redigerbare bokstaver.

-28- Lim et ark på skjermen. Ikke heng deg opp i korrekturen nå. Skriv slik du tenker. Setningene kan du rette opp etterpå.

-29- Rydd opp i livet ditt. Er hodet fullt av fakturaer, en gammel krangel og den kommende store festen som du har fått ansvar for? Har du et dårlig selvbilde? Gjør noe som får deg i godt humør eller stolt. Har du ikke trent på mange år, kan du for eksempel gå en times tur. Se det! Du er jommen flink, du er i gang med treningen!

-30- Ha med en notisbok. Når du er på en kafe eller i en bursdag, kan du notere hva som blir sagt eller hva som skjer.

-31- Sørg for nok søvn, nok mat og nok trim.

-32- Skriv i tre minutter. Blås i om det som kommer ut i det hele tatt kan brukes. Bare skriv noe, selv om det er dårlig. Sett stoppeklokken på tre minutter og skriv som en gal.

-33- Overraskelse. Hva er vanlig å skrive når det gjelder den scenen eller det punktet i historien som du nå er kommet til? Skriv motsatt.

-34- Beskriv det ukjente i det kjente. Eller det kjente i det ukjente.

-35- Fjern alt som kan forstyrre. Si til deg selv at den neste halvtimen er det ikke lov å se på TV, ikke lov å lese en bok, ikke lov å se på internett, ikke lov å chatte, ikke lov å sove. Det eneste som du får lov til, er å skrive. Logg av sosiale medier. Legg mobilen på badet slik at du ikke hører noen beskjeder.

-36- Se for deg en av dine venner. Beskriv vennen og la en av personene i boken ligne ham eller henne.

-37- Blås i disposisjonen! La historien løpe akkurat dit den vil. Føl deg fri. Finn løsninger etter hvert.

-38- Er din skrivesperre rett og slett dårlig arbeidsmoral? Sett av tid i ukeplanen.

-39- Kopier deg selv. Les hva du har skrevet tidligere. Kopier noe av det, eller la deg inspirere.

-40- Gjør mer research. Bruk noe av det innen 20 minutter.

-41- Still spørsmål til hovedpersonen. Hva er det verste hun vet? Hvor bodde hun tidligere? Hvorfor ble det slutt med kjæresten? Hovedpersonen kan ikke svare selv, selvsagt, for hun er en fantasifigur, så du må svare for henne.

-42- Ta en pause.

-43- Hopp over et kapittel, la det stå blankt akkurat der du er i historien nå. Begynn heller å skrive hva som skjer to kapitler frem. Når det er gjort, kan du gå tilbake til der du slapp, for å binde kapitlene sammen,

-44- Gå en tur, mange forteller at de blir kreative når de går.

-45- Hvem, hva, hvor, hvorfor, hvordan? Still spørsmål til teksten. Du har skrevet hvem som kastet stein på ruten. Men hvordan ble det gjort? Hvorfor? osv.

-46- Lag en liste over hva mennesker synes er viktig. Sykdom. Religion. Kjærlighet. Yrke. Vennskap. Økonomi. Osv. Plukk fra listen og skriv det inn i historien. Sykdom: Mannen som hjelper hovedpersonen, har kanskje en sykdom? Økonomi: Hovedpersonen bruker kanskje nettbanken akkurat i det det ringer på?

Du kan også be meg om hjelp. Noen ganger hjelper det på kreativiteten å snakke med noen. Jeg kan også lese noe av det du har skrevet og komme med spørsmål eller forslag.

Er du muntlig anlagt? Har du dysleksi? Ønsker du å få din barndom eller livshistorie skrevet ned? Vi kan møtes på Skype, du snakker – jeg skriver. Les mer om hjelp til å skrive bok.

Kontakt Sjur Jansen: sjur@skrivehistorie.no