Mange med trist livshistorie ønsker å utgi bok

Jeg rekker ikke svare alle som spør om hjelp

Av Sjur Jansen – SKRIVE HISTORIE

Jeg får mange henvendelser fra personer som har hatt en fæl oppvekst eller opplevd noe traumatisk. De ønsker å skrive en bok der de forteller om sitt liv slik at andre som har opplevd det samme skal vite at de ikke er alene. Ofte handler det om å peke på at samfunnet, for eksempel barnevern eller skole, ikke tok grep. Noen ganger handler det mest om å skrive sin livshistorie som et terapigrep, kanskje det er bare egne barn som skal lese boken som aldri skal utgis.

Felles for mange av dem som henvender seg til meg med triste historier, er at de har lite penger. Det er forståelig siden livet har vært en stor påkjenning. Utdanning og karriere har det ikke vært krefter eller mulighet til.

Jeg pleier å skrive ganske lange svar på e-post ved slike henvendelser, der kommer jeg med gratis tips og råd, men det tar dessverre for mye tid av arbeidsdagen min, derfor vil jeg oftere henvise til denne artikkelen. Jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle sammen gratis i mål med en bok, men det går ikke.

Enkelte spør om jeg kan skrive hele boken for dem og at det er jeg som deretter utgir den. Men den økonomiske risikoen ønsker jeg ikke å ta. Å skrive en bok kan ta et helt år med mange, mange arbeidstimer.

Forlagene sier nei til de aller fleste manus de får tilsendt, de jakter etter kommersielle suksesser og er ikke interessert i triste historier.

Det er likevel mange enkeltpersoner i Norge som utgir bøker på egen hånd, om det ene og det andre. En smal bok som forlagene ikke vil satse på, kan kanskje selge ok lokalt. Eller kanskje har forfatteren kontakt med et smalt miljø som er interessert. Mitt inntrykk er at hvis man selger boken til full pris til mange man kjenner i sosiale medier, får man tilbake trykkeutgiftene.

Men du må altså ha råd til å trykke boken. I tillegg må du betale for tjenester som design og korrektur. Som sagt inngår jeg ikke utgivelsesavtaler med mine kunder. Jeg tar derimot betalt per time for tjenestene jeg tilbyr, og noen ganger kan jeg tilby fast pris på deler av et prosjekt, for eksempel fast pris på å designe et omslag.

Så hva er mulighetene hvis du har lite penger og ønsker utgi bok?

1) Du kan skrive selv. Mitt råd er at du lager en lang og grundig disposisjon. Jeg har laget en e-bok om hvordan du går frem. Deretter vil du antagelig ha behov for hjelp til korrektur, layout inne i boken samt design av omslag.

Selv om du ikke har råd til å betale for hjelp nå, kan du likevel starte å skrive. Livet kan endre seg om noen år, økonomien kan bli bedre, og da har du manuset klart.

Ved å skrive boken har du uansett noe å gi til barna eller venner slik at de forstår deg bedre. Kanskje det du skriver også kan brukes som bakgrunn for erstatning fra myndighetene. Og ikke minst kan det være terapi å skrive.

Derfor: Start skrivingen. Men vær tålmodig, det kan ta et år eller to å bli ferdig. Og igjen: Lag en grundig disposisjon før du begynner å skrive!

2) Du kan komme unna utgifter til trykking ved å utgi boken som e-bok, det er en digital utgave av boken som da kan leses på skjerm. På e-bok.no er det gratis å utgi bøker, du starter her, men selskapet tar naturlig nok gebyr for hver bok som selges, for å tjene penger.

Eller du kan utgi e-bok på din egen nettside slik jeg gjør her.

E-bok er ikke det samme som en PDF. Med en e-bok kan leseren selv velge bokstavtyper og bokstavstørrelse, det gjør at man kan lese en bok på en mobiltelefon for eksempel.

3) Du kan få økonomisk støtte, men det skal mye til å slippe gjennom nåløyet.

4) Du kan sende inn manus til forlag når du har skrevet ferdig. Det er gratis å sende inn manus. Det er som å vinne i et lotteri hvis du får ja. Og hvis du får et ja, vil forlaget ta alle utgiftene og sørge for markedsføringen. Liste over forlag.

5) I stedet for bok kan du få ut din historie på annet vis, som podkast, dokumentar eller intervju i aviser eller magasiner. Det er mindre økonomisk risiko for utgivere når det er snakk om en podkast eller et intervju, og ikke en hel bok. Derfor kan du ha større sjanse til å få ut din historie i slike kanaler. Men du får ikke fortalt alt, du får fortalt bare noe. Men det er bedre enn ingenting.

Journalister kjenner ikke deg, det er du som må ta kontakt med dem. Bestem deg for noen få poenger som du vil ha med helt i starten av samtalen slik at journalisten raskt får en oversikt og får med seg det som i journalistens øyne er mest spennende. Dette bør kunne sies på 30 sekunder. Øv deg på dette. Skriv gjerne tre poenger på en lapp og hold deg til dem når du introduserer ideen. Og ikke snakk journalisten i senk, ta en pustepause og hør etter hva journalisten eventuelt tenner på.

Det kan hende at journalisten ønsker å vektlegge kun ett av poengene dine, da må du spille på lag, for du vil uansett få ut historien selv om vinklingen ikke blir helt den du ønsket. Når historien først er ute, kan det hende andre kanaler plukker den opp og vil intervjue deg, slik får fortalt om andre sider ved historien.

Det er også en del organisasjoner som lager podkast og artikler, du kan også kontakte dem.

Ikke gi opp drømmen om å gi ut bok

Har du søkt på nettet og kommet til denne artikkelen, eller jeg har sendt den til deg etter at du henvendte deg til meg, har du kommet over den første kneika. Du er på en måte i gang, og det er mye du kan gjøre på egen hånd:

  • Du kan få tak i papirer fra barnevern, skoler, politi og så videre, der kan du finne informasjon som forklarer hvorfor det ene og det andre skjedde.
  • Du kan lage en kapittelplan for boken.
  • Du kan ta bilder av papirer eller fotografier slik at en senere medhjelper raskere kan sette seg inn i materien når du sender slikt på e-post. Lag en mappestruktur slik at det er lett å finne filene. Ta kopi i skyen eller på harddisk.
  • Du kan intervjue personer fra oppveksten slik at du får med flere synspunkter, opplysninger, historier og detaljer.
  • Du kan skrive. Noen av dem som henvender seg til meg, har dysleksi. En løsning er å snakke i mikrofonen på datamaskinen og så gjør den alt om til tekst. Eller du kan skrive selv om du har dysleksi, og så betale noen til å rette opp skrivefeilene.

Jeg kan bistå med det meste innen det å skrive bok:

  • Hjelp til disposisjon
  • Innhente fakta fra nettet
  • Innspill til tekst som du har skrevet
  • Språkvask og grov korrektur
  • Layout
  • Skanning og bearbeiding av bilder
  • Omslagsdesign
  • Kontakt med trykkeri
  • Lage e-bok-fil
  • Lage nettbutikk

Du kan også lese boken min om det skrive bøker