Slik avslører du falske nyheter

Falske nyheter. Bildet viser Trump sammen med en rådgiver i det hvite hus. Oppå bildet ligger en tekst: Trump får Nobels fredspris. Møtte ukjent søster i Oslo.

Tips til hvordan avsløre «fake news»

Kort sagt må du finne ut dette:

  • Hvem er den egentlige kilden til nyheten?
  • Er kilden troverdig og nøytral?
  • Finnes det flere troverdige kilder?

Ingen av tipsene nedenfor kan alene bekrefte at det er snakk om falske nyheter. Men jo flere du krysser av, desto mer skeptisk bør du være.

1) Ta først et overfladisk blikk

Vi varmer opp med noe lett:

  • Utrolige overskrifter.
  • Utropstegn!!!
  • Skrivefeil eller barnslig språk. Se gjerne etter særskrivingsfeil: Det heter «fotballdommer», ikke «fotball dommer».
  • Stygg og klønete layout.
  • Artikkelen inneholder annonser for dårlige produkter.
  • Teksten har MANGE STORE BOKSTAVER.
  • Bildet ser manipulert ut.

2) Se så på detaljene

Så kan du ta frem forstørrelsesglasset:

  • Avisen eller bloggeren er ukjent.
  • Det står ikke hvem som har skrevet teksten (anonym journalist).
  • Teksten henviser ikke til kilder.
  • Kildene er anonyme: «…sier eksperter innen dette feltet». Hvilke eksperter snakker man om?
  • Kilden eller avsenderen har lav troverdighet.
  • Kilden mangler lenke: «…ifølge Aftenposten.» Kilden ser solid ut, men uten lenke kan ikke leseren sjekke om Aftenposten faktisk har omtalt saken.
  • Falsk nettadresse som ligner på den ekte. Eksempel: abcnews.com.co er falsk. abcnews.go.com er ekte.
  • Det finnes ingen «Om oss»-knapp. Det finnes heller ikke bilder av de ansatte i avisen.
  • Det står ikke hvem som har vært fotograf.

3) Bli en etterforsker

Ikke gi deg, her er flere sjekkpunkter:

  • Venneløs avsender: Sjekk Facebok-siden til den som opprinnelig delte nyheten på Facebook. Er det en side med nesten ingen venner og få saker, er den tvilsom. Siden er kanskje opprettet for anledningen.
  • Sjekk om nyheten egentlig er humor/satire. Gå inn på nettstedet som står bak nyheten og se om det er flere morosaker der.
  • Sjekk flere kilder om samme nyhet. Bruk kilder som du fra før kjenner som solide. Sjekk at de ikke bare refererer til andre kilder, men at de selv har vært til stede ved hendelsen.
  • Sjekk om avsenderen står på denne verstinglisten.
  • Sjekk om faktisk.no har gitt karakter til nyheten.
  • Søk opp personene og stedene som nevnes i artikkelen. Er personen virkelig en prinsesse, eller viser det seg at hun er en rørlegger?

4) Kall deg fake news-ekspert

Skaff deg nytt visittkort og gå løs på dette:

  • Sjekk om bildet er fra en annen nyhet. Finn ut om bildet er gammelt og dermed ikke stammer fra den nyheten som du leser nå. Høyreklikk på bildet og kopier nettadressen til bildet. Gå til tineye.com og lim bildets nettadresse inn i søkefeltet. Sorter etter «oldest».
  • Sjekk været den dagen bildet skal ha blitt tatt. Stemmer det overens med bildet? Bruk for eksempel yr.no. Er forresten nyheten fra vinteren og bildet viser en deilig sommer?
  • Sjekk Google Earth, gå til plassen der nyheten skal ha skjedd. Stemmer landskapet og bygningene med hva du ser på bildet fra nyheten?
  • Støtter nyheten seg til en undersøkelse? Finn ut hvem som har betalt for undersøkelsen og hvilken ordlyd som ble brukt i spørsmålene.
  • Stemmer klærne på bildet med landet som bildet skal være tatt i?
  • Er nyheten en film? Teksting kan være falsk. Spør noen som kan lytte til språket. Finn samme film med annen teksting. Eller spill av lyden fra en mobil mens en annen mobil lytter med Google oversetter-app.

Solid kilde med dårlig dag

Du kan påvirkes på utallige måter. Kronikker kan skrives av PR-byråer. Eller en solid kilde kan for en gangs skyld spre en løgn til journalisten, kanskje for å gjøre et karrierehopp eller dekke over sin egen tabbe. Og med en drøm om å bli berømte, kan forskere jukse. Noen ganger ser alt pent og ryddig ut, kanalen er solid og kilden virker troverdig. Likevel er det «fake news».

Kan få Trump og Putin til å si hva som helst

Denne filmen viser hvor langt man har kommet i å manipulere filmer.

Se filmer fra Youtube bilde for bilde

Lurer du på om en film er manipulert? Noen ganger kan du avsløre juks ved å se bilde for bilde av filmen. Gå hit og lim inn lenken til den filmen du tror kan være manipulert og sjekk bilde for bilde. Med stillbilder får du tid og ro til for eksempel å se at sollyset kommer inn fra høyre på de fleste personene. Men karen som lusker i bakgrunnen, får solen inn fra venstre…

Journalister arrangerer bilder

I ekte nyheter hender det at journalistene bruker triks for å gjøre saken mer dramatisk. Det kan gjøres ved å beskjære bildet, lage himmelen mørk eller be intervjuobjektene posere på en spesiell måte.

En TV-stasjon i USA skulle rapportere fra en kriminalsak. Stasjonen hengte opp et politibånd som rekvisitt bak journalisten for at bildene skulle se mer spennende ut. Se bilde her.

Et eksempel på en falsk nyhet

På Facebook i 2016 spredde et seg en nyhet om at en person hadde vunnet mye penger i et lottospill. Jeg kikket nærmere på saken og det viste seg at nyheten var falsk, det var et spillselskap som hadde funnet på «nyheten» for å skaffe seg flere kunder. Ved å klikke på den falske nyheten, ble man lurt videre inn til spillselskapets nettsider.

Etter den falske Facebook-artikkelen lå det mange kommentarer fra personer som var positive til nyheten og spillet. Jeg fant ut at profilbildene var stjålet. En dame ble for eksempel kalt «Ellen Grønnskjær». Gjennom et bildesøk viste det seg at damen var en amerikansk TV-kjendis som slett ikke het Grønnskjær. Spillselskapet brukte hennes bilde og diktet opp en kommentar.

De som lagde den falske nyheten, hadde også lagt inn noen negative kommentarer for å gi inntrykk av en viss balanse slik at folk ikke så lett skulle avsløre dem.

For eksempel en mann som het «Nils Thoresen», skrev negativt om spillet. Etter en del søking på nettet, fikk tak i mannen på bildet, det viste seg at han egentlig het Thorsen og slett ikke hadde skrevet kommentaren.

Synspunkt eller faktum

Tenk også over dette: Er nyheten kun et synspunkt? I tilfelle er det snakk om en meningsytring som også du eller jeg kan ha, og saken er mye mindre verdt enn et faktum. En påstand om et faktum kan etterprøves.

Handler saken om noe som kanskje skal skje i fremtiden? Også det gjør grunnlaget for saken usikker. «Statsministeren kommer til å måtte gå.»

Penger, makt og moro.

Motivasjonen for å lage falske nyheter kan være:

  • Penger: Noen ønsker å få mange til å besøke sin nettside. Da tjener de ekstra på annonsene som de har på nettsiden.
  • Makt: Noen ønsker å påvirke et politisk valg eller noe annet i samfunnet. De vil sørge for mer makt til dem de liker best.
  • Moro: Noen synes det er spennende å se hvor mange som lar seg lure.
  • Ære og berømmelse: Noen later som at de tjener millioner på et nystartet firma eller at de har utført oppsiktsvekkende forskning.

PS! Bildet av Trump er tatt av Dave Davidson. Damen på bildet er ikke hans søster, men Tana Goertz som er rådgiver og talsperson for Trump, hun deltok tidligere i Trumps TV-show.


Sjur Jansen: Journalist, oppdragsforfatter, webjordmor og reklametekstforfatter.

Sjur Jansen tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiverTrenger du hjelp til en tekst? Kontakt meg: sjur@skrivehistorie.no

Tlf: 95 28 95 19

 

 


Bok med tips til lærervikarer

Hvit bok med tittelen "Lærervikar – tips og råd".