Når du skal skrive bok om overgrep, omsorgssvikt, mobbing eller vold

Kaffekopp med melk formet som et hjerte. Ved siden av en notisbok.

Tips til skriveprosessen

Jeg får nå og da henvendelser fra personer som vil ha tips eller hjelp til å skrive bok om sin oppvekst som har vært preget av omsorgssvikt eller overgrep. Noen av dem er såvidt myndige, andre er godt oppe i årene. Det kan også handle om mobbing senere i livet.

Det jeg tilbyr ved bøker generelt, er at du snakker til meg på Skype og så skriver jeg ned historien for deg.

Enkelte skriver selv, da tilbyr jeg å lese gjennom for å komme med tips til innholdet og språket.

Her er noen tips:

1) Er du i sikkerhet og utenfor fare nå?

Tenk først på din egen sikkerhet. Vent med å skrive til du har etablert deg med sunne og trygge omgivelser, du må først komme deg vekk fra dem som svikter deg. Faren ved å skrive når du er i et ustabilt miljø, er at noen kan begynne å snoke i teksten din eller presse deg til å vise den, og da kan det bli ubehagelig.

Bruk først kreftene på å få det trygt og stabilt. Bok kan du skrive senere.

Er det utrygt hjemme, og du mener at du skrive allerede nå før du står på egne føtter, bør du gjøre det når du er andre steder enn hjemme. Lagre teksten i skyen og ikke på noen maskiner. Pass på at nettleseren ikke lagrer passordet.

2) Din helse er viktigere enn boken

Snakk gjerne med fastlegen før du begynner å skrive bok, fastlegen har taushetsplikt. Din egen helse er viktigere enn boken, kanskje bør du ha samtaler med psykolog for å bearbeide hva som har skjedd. En anmeldelse kan også være aktuell. Det finnes mange gratis steder hvor du kan henvende deg, for eksempel finnes det en telefon for seksuelt misbrukte: 800 57 000. Et søk på nettet viser mange organisasjoner som du kan kontakte.

Det hender den psykiske helsen blir bedre av å skrive om hendelsene, men ta en prat med fastlegen for sikkerhets skyld, det kan hende du trenger støtte underveis i skrivingen hvis du skal fortelle om mye fælt. For når du skriver, må du gjennom hendelsene på nytt, og det kan være tungt å være alene om det.

3) Et viktig skille går ved utgivelsen

Man kan skrive hva man vil for seg selv. Det er noe helt annet å spre teksten til andre, for eksempel at du utgir en bok eller en blogg. Før du sprer teksten, bør du la flere andre lese gjennom, kanskje bør du bestille en time hos en jurist og fortelle kort hvor åpen du er i boken – spør om det kan føre til problemer.

Det kan være at deler av boken bør endres noe. Hva som bør endres, klarer du ikke se selv i første omgang, for du er på en måte husblind i dine egne opplevelser og i din egen tekst.

Et eksempel: Du forteller om overgrep og mener at noen burde ha varslet politiet, derfor navngir du noen i boken. Men kanskje disse ble lurt trill rundt av overgriperne og er uskyldige?

Eller: Du skriver om vold mot deg selv og din bror. Men kanskje din bror ikke er klar til å gå ut med dette nå?

Eller: Du navngir personer som sviktet deg eller som slo deg. For å forsvare sitt rykte, kan det hende de går til sak mot deg og dere havner i retten. Selv om du vet at du snakker sant, kan det hende du har for dårlige beviser og må betale en stor sum penger.

Sagt på en annen måte: Selv om noe er sant, er det ikke sikkert at du bør dele det. Få hjelp til å vurdere hva som kan eller bør deles. Andre som leser gjennom boken kan oppdage poenger som du selv ikke har tenkt på.

Sjekkpunkter når du kontakter en jurist:

  • Forteller du hvem som var overgriper?
  • Forteller du hvem som var tilskuer?
  • Forteller du om andre ofre?
  • Forteller du om hvem som ikke sa fra?

4) Anonym eller ikke?

En løsning for å slippe bråk med dem du skriver om, er å være anonym i boken. Da må du i tilfelle også endre stedsnavn og lignende slik at folk ikke kan gjette hvem du skriver om.

Før du begynner å skrive, bør du ha bestemt deg for om du skal stå frem med navn eller ikke. Det går an å endre teksten senere, men det er enklest å skrive når du har bestemt deg på forhånd.

Fordelen med å være anonym:

  • Du unngår en del belastninger og bråk.
  • Det er enklere å skrive, du slipper å gruble like grundig på hva som må utelates.

Ulemper ved å være anonym:

  • Færre forlag er interessert i å trykke boken. Forlagene vil ha bøker som selger bra, en anonym forfatter selger dårligere.
  • Du får mindre oppmerksomhet i mediene.
  • Det er vanskeligere å drive markedsføring, du kan for eksempel ikke selge boken via dine egne kanaler (blogg, sosiale medier, nettbutikk).
  • Din historie virker mindre troverdig.

5) Utgi boken selv?

De fleste som sender inn manus til forlag, får et nei tilbake. Men det går an å prøve. Da må man vente opp til to måneder før man får svar. Hvis et forlag sier ja, kan det hende forlaget vil endre litt her og der i boka. Da må du spille på lag og ikke nekte enhver endring.

Hvis du får nei fra flere forlag, kan du utgi boken selv, enten som e-bok eller som papirbok. Papirbok koster mellom 5.000 og  20.000 kroner å trykke. Det gjelder kun trykkingen, ikke at du får hjelp til design. korrektur og lignende. Prisen er avhengig av dette:

  • Hvor mange sider det er
  • Hvor mange eksemplarer du skal ha
  • Farger eller sort innmat (sort er mye billigere)
  • Mykt eller hardt omslag
  • Papirkvalitet

Har du lite penger, kan du forsøke å få tak i sponsorer som vil støtte deg. Det går an å søke om penger fra ulike stiftelser, men ikke ha for store forhåpninger.

Du trenger penger til dette:

  • Time hos jurist
  • At noen leser gjennom teksten
  • At noen leser korrektur
  • Design av omslag
  • Typografi av innmat
  • Trykking
  • Markedsføring

Skriver du selv, er i hvert fall skrivingen gratis. Du kan unngå trykking ved å utgi e-bok på ebok.no, det er gratis, bortsett fra at du kanskje trenger hjelp til å lage en ebokfil. Mitt inntrykk er at folk fremdeles vil ha papirbøker og at e-bøker har lav status. Satser du på e-bok, vil du få mindre oppmerksomhet. Skal du ha håp om å bli intervjuet i mediene, kan det være greit å trykke opp i hvert fall noen eksemplarer slik at du kan stå frem som en nyhet: Forfatter av ny bok. Et bitte lite opplag koster kanskje bare et par tusen kroner å trykke.

6) Hvordan komme i gang?

Det tar tid å skrive en bok, ikke gap over for mye med en gang med kjempelange skriveøkter der du sitter utover natten. Ikke tro at du er ferdig om tre uker. Beregn kanskje et halvt år til selve skrivingen. Bestem deg gjerne for en fast skrivestund i uken, fra klokken a til klokken b. Slik holder du hele prosjektet ut.

Når du skal skrive, så legg vekk mobilen og lignende slik at du ikke blir forstyrret. Skru av nettleseren og e-postprogrammet.

1) Start med et tankekart på et stykke papir, lag et ord og lag streker ut fra ordet med nye ord, slik får du notert alt du skal ha med. Utvid med nye ark.

2) Bestem deg for at fortellingen skal gå kronologisk, altså at du starter med da du var liten (eller da du startet på jobben der mobbingen skjedde) og fortsetter etter hvert som du ble større. Det er det enkleste.

3) Lag en tidslinje på et ark og plassér hendelsene og hva du husker på tidslinjen, slik får du en viss oversikt.

4) Lag en disposisjon, den ligner på tidslinjen, men nå skriver du på PC-en. Ta med alle punktene fra tidslinjen. Skriv også inn mindre mellomtitler. På tidslinjen skrev du kanskje at dere flyttet til en bestemt by. I disposisjonen tar du med stikkord om hva som skjedde i den byen.

5) Så kan du begynne fra starten av. Når du har skrevet et kapittel, kan du gå tilbake til det senere og se om du kan føye til mer. Still spørsmål til kapittelet: Hvordan så det ut på plassen? Hva sa personene? Hva følte du? Hva luktet du? Fortell også om kjedelige ting som rutiner for å pusse tenner osv (eller hvordan veien frem til arbeidsplassen var).

Du kan også finne opplysninger på nettet som beskriver plassen med noen fakta som du ikke kunne kjenne til da du var mindre. Da du var ti år, visste du for eksempel ikke hvor mange innbyggere byen eller bygda eller nabolaget hadde. Men nå kan du finne det på nettet. Slik hjelper du leseren å se for seg plassen.

6) Få en du stoler på til å lese hvert kapittel. Hun/han kan stille flere spørsmål til teksten: «Hvor var du da? Var du på skolen, eller hjemme?» Så må du rette opp teksten og forklare mer. Ikke gi hele boka til denne vennen, men gi kun ett kapittel om gangen. Gir du hele boka, får du ikke så mange innspill.

7) Når du har fortalt hele din historie, kan du eventuelt ta noen runder der du finner statistikk, leserinnlegg, avisartikler eller uttalelser fra eksperter. Muligens kan du ta med noe i boken.

8) Skal du avsløre hva familiemedlemmene eller mobberne på skole eller jobb heter, bør du få en time hos en jurist/advokat først. Be om pris på e-post før du sier ja til et møte.

8) Få noen til å lese korrektur. Selv om man er flink til å skrive, er det alltid noen skrivefeil.

10) Hold fast på visjonen om å utgi bok. Det tar tid å skrive. Noen ganger vil du oppleve motvind. Ved å lage en disposisjon før du begynner å skrive, er det lettere å holde løpet ut.

Sjur Jansen – oppdragsforfatter og frilansjournalist

Sjur Jansen tekstforfatter og kommunikasjonsrådgiverMobil: 95 28 95 19

sjur@skrivehistorie.no

Jeg hjelper deg å komme i mål med bokprosjektet. 500 kr/timen + mva.